I boken "Against Technoableism" deler bioetiker og professor Ashley Shew sine egne erfaringer som en selvbeskrevet "hard-of-hearing chemobrained amputee med Crohn's sykdom og tinnitus". Hennes livserfaring har endret hennes perspektiv på hvordan samfunnet ser på funksjonshemning. Hun beskriver hvordan hun, i hverdagen, blir sett både som en inspirasjon og som en som må ledes av teknologi og hjelpemidler. Dette speiler en utbredt oppfatning om at funksjonshemmede alltid må tilpasse seg de antagelser som folk med funksjonelle evner har om deres behov. I boken utforsker Shew hvordan samfunnet ofte betrakter funksjonshemming som et personlig problem, i stedet for å anerkjenne det som en sosial utfordring. Gjennom en varm, engasjerende og språklig levende stil, oppfordrer hun til å skape mer inkluderende narrativer og fremtider ved å hente inspirasjon fra tverrfaglig samarbeid blant funksjonshemmede. Shew argumenterer for at et mer rettferdig samfunn krever at vi avskaffer "technoableism" – den skadelige troen på at teknologi er den endelige løsningen for funksjonshemming, og at de funksjonshemmede alltid venter på å bli "fikset" av teknologiske underverker.
