I boken "Empire's Son, Empire's Orphan" tar Nile Green oss med på en reise hvor vi møter Ikbal og Idries Shah, som påsto å ha røtter i Afghanistan. De klarte å overbevise spioner, poeter, orientalistiske akademikere, diplomater, okkultister, hippier og til og med en statsminister om at de besatt nøklene som kunne åpne forståelsen av den muslimske verden. I en risikofylt lek med kulturell autentisitet ble far og sønn mestre i det store spillet om imperier og dets etterspill, med karrierene sine som spente fra koloniale India og krigsrammede Oxford til det svingende London og litterære New York. Boken avdekker et komplekst nett av aliaser og pseudonymer, fantastiske selvbiografiske fortellinger, risikable spill og dristige strategier som har formet det definitive bildet av Afghanistan i nesten et århundre. Fra George Orwell som styrte muslimsk propaganda til Robert Graves som oversatte et falskt manuskript av Omar Khayyam, og Doris Lessing som støttet jihad, forteller Green en fascinerende historie om hvordan verden ble fascinert av drømmen om et afghansk Shangri-La som aldri eksisterte.
