I 1611, i en tid preget av politisk intrige og maktkamp, ble den trettifire år gamle Nur Jahan, datter av en persisk adelsmann og enke etter en subversiv embetsmann, den tjuende og favorittkona til keiseren Jahangir, som styrte Mughalriket. Som en dyktig politiker og hengiven ektefelle hadde hun myndighet til å utstede keiserlige ordre, og myntene fra riket bar hennes navn. Da Jahangir ble fengslet av en opprørske adelsmann, tok keiserinnen kommandoen og ledet tropper i kamp for å redde ham. Nur Jahan var den eneste kvinnen som oppnådde statusen som keiserinne i en mannsdominert verden, og hennes talent strakte seg også til klesdesign og innovativ arkitektur, hvor hennes verk inspirerte til byggingen av Taj Mahal, som ble realisert av hennes stesønn. Nurs klare bekreftelse av sitt talent og sin makt fremstår som en avslørende historie; hun overgikk autoriteten til sine kvinnelige samtidige, inkludert Elizabeth I. I denne dypt undersøkte og gripende biografien får hun endelig den anerkjennelsen hun fortjener.
