I kjølvannet av finanskrisen i 1929 ble verden kastet ut i en økonomisk uro, og to fremtredende figurer dukket opp med motstridende synspunkter på hvordan man skulle gjenopprette balansen i de skakkjørte økonomiene. John Maynard Keynes, den karismatiske økonomiprofessoren fra Cambridge, mente at det var statens plikt å bruke penger når private aktører ikke gjorde det. På den annen side sto Friedrich Hayek, en lite kjent professor i økonomi fra Østerrike, som anså statlige inngrep som både meningsløse og potensiellt farlige. Dette satte rammer for en debatt der Keynesiansk økonomi dominerte i flere tiår og ble assosiert med en periode preget av enestående velstand, men etter hvert ville konservative økonomer og politiske ledere ta til seg og realisere Hayeks alternative syn. I denne tankevekkende fremstillingen utforsker Nicholas Wapshott hvordan de to mennenes ideer, fra første møte til de intense debattene mellom deres engasjerte tilhengere, fremdeles er relevante i dagens diskusjoner om fordelene ved frimarkedet og statlig inngripen, som fortsatt er like intense som de var den gangen.
