I boken "Narrative Means to Therapeutic Ends" presenterer Michael White og David Epston et unikt terapeutisk perspektiv som bygger på forståelsen av at mennesker ofte opplever problemer når historiene de forteller om sine liv ikke gjenspeiler deres reelle erfaringer. Forfatterne argumenterer for at terapi bør ses som en prosess der individets livshistorie blir fortalt og gjenfortalt. Gjennom denne prosessen blir narrative metoder avgjørende for å skape endring. White og Epston deler inspirerende eksempler fra deres egne erfaringer med narrativ terapi, der fokuset ligger på individets opplevde livserfaringer. Boken oppfordrer leserne til å innta en reflekterende holdning og å hente frem en følelse av eierskap over egne historier og relasjoner. Gjennom telling og gjenfortelling av egne erfaringer oppmuntres individet til å gjenoppfinne narrativene som former deres liv.
