I mange år har Frans de Waal studert sjimpanser som lindrer hverandres stress og bonoboer som deler maten sin. Nå presenterer han overbevisende og ferske beviser for de etiske frøene som finnes i primatsamfunn, noe som ytterligere styrker teoriene om de biologiske opprinnelsene til menneskelig rettferdighet. De Waal vever sammen levende historier fra dyreverdenen med dypgående filosofisk analyse for å søke en bunnottsforklaring på moralitet, hvor han legger vekt på vår tilknytning til dyr. I denne sammenheng utforsker han for første gang hvordan hans arbeid påvirker vår forståelse av moderne religion. Uavhengig av hvilken rolle religiøse moralske imperativer spiller, ser han på dette som en 'komme-sent-rolle' som bare har utviklet seg som et tillegg til våre naturlige instinkter for samarbeid og empati. Men i motsetning til den dogmatiske neo-atheisten i bokens tittel, avviser de Waal ikke religion i seg selv. Snarere trekker han på den lange tradisjonen av humanisme, representert ved maleren Hieronymus Bosch, og inviterer reflekterende lesere til å vurdere tematikkene han presenterer.
