Mer enn fire milliarder mennesker, omtrent 60 prosent av menneskeheten, lever i nedbrytende fattigdom med mindre enn 5 dollar om dagen. Den vanlige fremstillingen av denne krisen skildrer det som et naturfenomen, som skyldes faktorer som klima, geografi og kultur. Den hevder at alt vi trenger å gjøre, er å gi litt bistand her og der for å hjelpe fattige land opp utviklingstrappen. Det insisterer på at om fattige land bare ville ta i bruk de riktige institusjonene og de riktige økonomiske policyene, kunne de overvinne sine ulemper og bli en del av den rike verden. Antropologen Jason Hickel argumenterer for at denne fortellingen overser de større politiske kreftene som er på spill. Global fattigdom - og den økende ulikheten mellom de rike landene i Europa og Nord-Amerika og de fattige i Afrika, Asia og Sør-Amerika - har oppstått fordi den globale økonomien har blitt utformet gjennom fem hundre års erobring, kolonialisme, regimeendringer og globalisering for å favorisere interessene til de rikeste.
