I perioden mellom 1846 og 1940 flyttet mer enn 50 millioner europeere til Amerika, noe som forandret både de nye landene og hjemlandet de forlot på en uopprettelig måte. Denne massive innvandringen bidro til å forme forestillingen om 'landet av frihet', men mer enn en tredjedel av innvandrerne valgte å returnere hjem igjen. I en banebrytende studie utforsker Tara Zahra den dypere historien bak denne bevegelsen av mennesker. Mens landsbyer ble tømt, ble noen delvis ansvarlige for denne utviklingen sett på som menneskesmuglere, mens andre så muligheter til å bygge kolonier, som det polske samfunnet i Argentina, eller til å omforme befolkningen ved å oppmuntre til utvandring blant minoriteter. Disse forhistoriene ville senere bidra til å forme Holocaust, stengingen av Jernteppet og tragediene knyttet til etnisk rensing, samtidig som de også bidro til utviklingen av begreper som sosial solidaritet, menneskerettigheter og frihet.
