Som mennesker verdsetter vi vår individualitet, men vi er også klar over at vi lever i en konstant relasjon til andre. Andre mennesker spiller en betydelig rolle i reguleringen av vår følelsesmessige og sosiale atferd. Denne gjensidige avhengigheten er en realitet i vår tilværelse, og vi begynner først nå å forstå at vi har utviklet oss som sosiale skapninger med sammenvevde hjerner og biologier. Den menneskelige hjernen er i seg selv et sosialt organ, og for virkelig å forstå det å være menneske, må vi gå dypere enn bare vårt ytre samspill med andre. Vi må også forstå hvordan hjernene våre eksisterer i forhold til andres hjerner. Den første utgaven av denne boken tok for seg viktige spørsmål innenfor feltet interpersonlig nevrobiologi, og hvordan hjernen er et sosialt organ formet av erfaring. Gjennom gripende case-eksempler fra forfatterens kliniske erfaringer, samt detaljerte illustrasjoner av hjernen og elegante forklaringer innen sosial nevrovitenskap, veves de fremvoksende funnene fra forskningslitteraturen sammen, og gir leseren en dypere innsikt i hvordan nevrovitenskap henger sammen med våre personlige historier.
