Priscilla Joyner ble født i 1858 i North Carolina, inn i slaveriets brutale virkelighet, og vokste opp i en tid der frigjøring sto for døren. Oppdratt av en hvit slaveholder, kjente Joyner aldri sannheten om sine foreldre, noe som førte til en følelse av isolasjon og usikkerhet om sin identitet og tilhørighet—følelser som en frigjøringsproklamasjon ikke kunne lindre. Hennes livshistorie, ærlig og direkte gjengitt i en muntlig historie for Federal Writers’ Project, fanger essensen av det å være fri. Historikeren Carole Emberton bruker Joyners intervju, sammen med intervjuer fra andre tidligere enslave, for å avdekke de dype, personlige og emosjonelle erfaringene til den første generasjonen av frihet—de som ble født inn i slaveri og gikk over i en ny verden av frihet under borgerkrigen. Fra hverdagslige valg til livsforandrende beslutninger, frigjøringen åpnet opp for et mangfold av nye muligheter: hva man skulle ha på seg, hvor man skulle bo, hvilke jobber man skulle ta, og hvem man skulle elske. Joyner fikk utdannelse ved en skole drevet av Freedmen’s Bureau og giftet seg med en mann hun elsket.
