I "Unquiet" av Linn Ullmann får vi et gripende og mørkt humoristisk portrett av de komplekse båndene som preger familielivet. Boken er en strålende meditasjon over tid, minner, og språk, og utforsker temaene ved å vokse opp og eldes. Ullmann tar leseren med på en reise gjennom de eksplisitte sporene fra sitt eget liv, hvor den narrative formen ikke er dokumentarisk, men snarere fragmenteret – slik minner ofte er. "Klarheten og mangel på begrensninger er karakteristisk for Ullmanns måte å se verden på i prosaen," skriver Wyatt Mason i New York Times Magazine. John Freeman i LitHub beskriver verket som en 'exquisite and warm novel', og fremhever Ullmann som en av de fineste samtidsforfatterne i Norge, setning for setning. Lydia Davis, fra Times Literary Supplement, bemerker hvordan boken i sin form speiler det urolige tempoet i hukommelsen, skrevet og oversatt med omhu, innsikt, og en skarp følsomhet for verdien av hvert ord, samt en generøs omfavnelse av menneskelig styrke og svakheter.
