I løpet av det halve århundret før borgerkrigen var USA preget av intense konflikter om likhet og frihet. Fra 1803 begynte flere fristater å innføre lover som avskrekket frie afrikanske amerikanere fra å bosette seg innenfor deres grenser, samtidig som de begrenset rettighetene deres til å vitne i retten, bevege seg fritt, arbeide, stemme og delta i offentlige skoler. Til tross for disse utfordringene, samlet afrikanske amerikanske aktivister og deres hvite allierte seg, ofte i møte med voldelig motstand, og bygget motet til å kjempe mot de rasistiske lovene. De motsatte seg påstandene fra statene, som hevdet at de kun ønsket å opprettholde den indre fred, ved å vise til løftene om like rettigheter som var nedfelt i Uavhengighetserklæringen og Grunnloven. Disse kampene ble utkjempet av pastorer, redaktører, advokater, politikere, skipseiere og utallige vanlige menn og kvinner, som kjempet i pressen, i rettssystemet, i delstatslovgivningen, og i Kongressen, gjennom petisjoner, lobbyvirksomhet, partipolitikk og valg. Deres innsats ble ofte stanset av fiendtlige hvite flertall og ugunstige omstendigheter, men deres hårdnakkede kamp for rettferdighet er et vitnesbyrd om styrken i ønsket om likhet og frihet.
