Hannah Arendt, anerkjent som en av det tjuende århundrets mest fremstående offentlige intellektuelle, var også en person som verdsatte sitt privatliv. Selv om hun ofte anerkjente at poesien, særlig verkene til Dickinson, Goethe og Lowell, påvirket hennes eget arbeid, var det få som visste at Arendt selv var en poet. Mellom 1923 og 1961 forfattet Arendt hele 74 dikt, som fungerer som viktige indikatorer i en ellers taus selvbiografi. I nærmere førti år etter hennes bortgang forble disse diktene skjult i arkivene til Library of Congress, før de i 2011 ble gjenoppdaget av forsker og oversetter Samantha Rose Hill. Dette markerer nå første gang diktene til Arendt presenteres på engelsk i kronologisk rekkefølge, med bidrag fra både Hill og Genese Grill. Samlingen tar oss med fra høydepunktene i Weimarrepublikken til den kalde krigen, og fra Marburg i Tyskland til Upper West Side i New York. Gjennom disse diktene uttrykker Arendt øyeblikk preget av glede, kjærlighet, tap og refleksjon. I diktet "W. B.", skrevet i 1942, formidler hun sine minner.
