Forskere omtaler kjertelen epifysen som 'den atrofierte tredje øyet'. Den fungerer sammen med hypofysen som det tredje øyets chakra eller energisenter, og selv om den kan virke sovende, er den fortsatt en betydningsfull del av vår spirituelle anatomi. Ifølge Max Heindel var mennesket i eldre tider i stand til å oppleve de indre verdener gjennom en aktivert epifyse og hypofyse. Tredje øyet representerer den mest formidable og høyeste kilde til eterisk energi som mennesker kan tilkalle seg. Denne kjertelen har alltid vært sentral i utviklingen av psykiske evner, som klarsyn og oppfatning av auraer. I sin bok utforsker Manly P. Hall den historiske betydningen av epifysen og dens åndelige verdi, og gir leseren innblikk i hvordan denne kjertelen har vært sett på gjennom tidene som en bro til det åndelige riket.
