I en tid preget av rask teknologisk utvikling og økende kompleksitet, stiller Helen Hester i sin nye og utfordrende bok spørsmålet: Hvordan kan vi omdefinere det frigjørende potensialet i feminismen? Hester, som er en av grunnleggerne av 'Laboria Cuboniks'-kollektivet, tar for seg hvordan kjønnspolitikken kan omformes i en verden som preges av automatisering, globalisering og den digitale revolusjonen. Hun presenterer en tre-delt definisjon av xenofeminisme, basert på prinsippene om teknomaterialisme, anti-naturalisme og kjønnsabolisjonisme. Gjennom boken utforsker hun disse idéene i forhold til assisterende reproduksjonsteknologier og undersøker forbindelsen mellom reproduksjon og fremtid, uten å falle i fellen av problematisk anti-natalisme. Hester går også inn på hva xenofeministiske teknologier kan innebære i praksis, ved å bruke historien til en spesifikk enhet som et argument for en fremtidsrettet kjønnspolitikk som kan legge til rette for en mer likestilt samfunnsutvikling.
