Pauls brev til romerne er et av de mest innflytelsesrike skrifter innen kristen teologi. Siden Augustins tid har det vært sentralt i debatter om synd og frelse, skyld, frykt for Gud, og takknemlighet for Guds nåde. I denne banebrytende omtolkningen argumenterer Stanley Stowers for at den kristne tradisjonen har tolket romerne på en anakronistisk måte, som skiller seg fundamentalt fra hvordan lesere i Paulus' tid ville ha oppfattet det. Stowers presenterer en ny lesning som plasserer romerne innenfor de samfunnsmessige, kulturelle, historiske og retoriske kontekstene i Paulus' verden. Han utfordrer tanken om at frelse er det sentrale i Paulus' brev, og at brevet er rettet til jøder. I Stowers' tolkning, er Paulus, en jøde som er dypt forankret i hellenistisk kultur, i ferd med å henvende seg til en lesergruppe bestående av hedninger. Paulus påpeker at i trofasthet til sin misjon og Guds løfter, avholdt Jesus sine messianske krefter, noe som ga hedningene en sjanse til å bli frelst. Dermed viser Guds inngrep en ny dimensjon av frelsen.
