I denne omfattende diskusjonen om kabbala – fra de mystiske trendene i middelaldersk judaísmo til moderne hasidisme – tar en av verdens fremste eksperter, Moshe Idel, for seg forskjellige perspektiver på den hellige teksts natur og metodene for tolkning av den. Idel tar utgangspunkt i at den post-bibelske jødiske verden mistet sitt geografiske sentrum med tempelens ødeleggelse, og derfor ble stående med et tekstlig sentrum, den Hellige Bok. Forfatteren argumenterer for at en tekstorientert religion skapte språkfokuserte former for mystikk. I denne konteksten viser Idel hvordan ulike jødiske mystikere utvidet innholdet i Skriftene for å inkludere alt fra verden til Gud. Slik blir teksten en viktig sfære for kontemplasjon, og tolkningen av teksten blir ofte en møte med de dypeste aspektene av virkeligheten. Idel skisserer de særegne hermeneutiske tilnærmingene som tilhører jødisk mystikk, og undersøker den progressive fyllingen av teksten med dypere meninger.
