Boken "Arendt, Camus, and Modern Rebellion" utforsker tankene til Hannah Arendt og Albert Camus, to av de mest innflytelsesrike politiske tenkerne fra motstands-generasjonen som opplevde andre verdenskrig. Jeffrey C. Isaac presenterer nye tolkninger av deres verk, der han fremhever hvordan Arendt og Camus fungerte som engasjerte intellektuelle som konfronterte mulighetene for politisk radikalisme i en tid da liberalismen og marxisme hadde avslørt sin utilstrekkelighet ved å være medvirkende til fremveksten av totalitarisme. Isaac peker på at postmoderne skribenter, som proklamerer døden til grandiose ideologier, ofte overser at Arendt og Camus allerede hadde anerkjent dette fenomenet. Forskjellene mellom dem og mange postmodernister er markante; mens de to strakte seg etter det som var verdifullt i moderne humanisme—en forestilling om en felles menneskelig tilstand og en forpliktelse til menneskerettigheter og individets verdighet—virker postmodernister mer skeptiske til slike idealer. Isaac demonstrerer at begge forfatterne fremmet ideen om et demokratisk sivilsamfunn, i tråd med deres dype engasjement for menneskeverdet.
