Denne studien er den første som undersøker forholdet mellom kunst og vold i Firenze på 1400-tallet, og avdekker den mørkere siden av en periode som ofte feires for sine opplyste og progressive tanker. I renessansens Firenze ble innbyggerne kontinuerlig utsatt for voldelige syn, både gjennom omhyggelig iscenesatte henrettelser og bilder som skildret lidelsene påført Kristus. Denne kulturen av smerte var ikke ny, i motsetning til den estetikk av vold som begynte å utvikle seg mot slutten av 1400-tallet. Denne nye tilnærmingen kom til uttrykk i verkene til kunstnere som Piero di Cosimo, Bertoldo di Giovanni, Antonio del Pollaiuolo, og den unge Michelangelo. Inspirert av antikkens kunst, malte, gravere og skulpturerte de bilder av dødelige slag, noe som førte til en normalisering av brutale voldsskildringer. Gjennom sin forskning, som trekker på sosial- og litteraturhistorie samt kunsthistorie, belyser Scott Nethersole sammenhengen mellom disse renessansebildene, vold, og ideer om kunstnerisk oppfinnelse.
