I "At the End of an Age" presenterer John Lukacs en dyptgående og tankevekkende refleksjon over naturen av historisk og vitenskapelig kunnskap. Boken, som strekker seg over en imponerende filosofisk, religiøs og historisk horisont, er et resultat av en stor historikers livslange tanker om både sitt fagfelt og den menneskelige tilstand. I motsetning til de fleste av de aksepterte ideene og doktrinene i vår tid, gir denne boken et overbevisende rammeverk for forståelsen av historie, vitenskap og menneskets evne til selvinnsikt. Lukacs argumenterer for at vi i den vestlige verden nå er vitne til slutten av en hel historisk epoke som begynte i Vest-Europa for omtrent fem hundre år siden. Mens mennesker i fortiden, som levde på grensen til slutten av middelalderen eller Romerriket, kanskje var uvitende om sin situasjon, har vi i dag muligheten til å forstå hvor vi står. Men hva er det egentlig vi vet, og hvordan oppnår vi denne kunnskapen? Lukacs mener at vitenskap ikke eksisterer uavhengig av forskerne, og at all vitenskap, inkludert vår oppfatning av universet, er en menneskelig konstruksjon, formet av feilbare individer.
