«By the Rivers of Babylon» er et dyptgripende og sjangeroverskridende litterært verk som tar for seg kjærlighet, død og sykdom, skrevet av en av Portugals mest anerkjente forfattere. Med en beskrivelse fra Alberto Manguel i Times Literary Supplement, hvor han omtaler forfatteren som en av de essensielle stemmene i vår plagede tid, blir leseren raskt klar over at dette er en unik opplevelse. Hver kapittel i boken dekker en enkelt dag og består av en eneste setning, og tilbyr en strømmende bevissthetsflyt som er både gripende og uforutsigbar. Michael Autrey i Booklist fremhever at selv smerten fremstår som levende, og at boken i sin helhet utstråler liv og utholdenhet. Hovedpersonen, António, blir ufør etter fjerning av en ondartet svulst og tilbringer dagene sine på et sykehus i Lisboa, der han møter de ydmykende aspektene ved alvorlig sykdom. Mens han svinner inn og ut av bevissthet, gjenopplever han fragmenter av sitt liv og mennesker som har vært viktige for ham. Han husker landsbyen nær Mondego-elven hvor han vokste opp, omgitt av eukalyptustrær og furutrær, samt minnene om foreldrene og besteforeldrene hans, og deres nære samfunn av potetbønder og wolframgruvearbeidere, inkludert en spesiell kvinne som har etterlatt dype spor i hans liv.