Boken "Dorothea Lange" skrevet av Philip Brookman gir en omfattende innsikt i portrettfotografi, identitet og ulikhet, slik det kommer frem gjennom de ikoniske bildene til Dorothea Lange. Lange, som levde fra 1895 til 1965, hadde som mål å skape bilder som hun selv beskrev som "viktige og nyttige." Gjennom flere tiår utforsket hun hvordan fotografi kunne uttrykke menneskers kjerneverdier og selvoppfattelse, noe som bidro til en dypere forståelse av portrettkunst og dokumentarfotografi. Hennes sensitive portretter, som belyste den felles menneskeligheten til ofte marginaliserte grupper, var avgjørende for å øke den offentlige bevisstheten om store sosiale problemer i det 20. århundre. Compassion var en ledestjerne i Langes tidligere verk, der hun portretterte urfolk i Arizona og New Mexico på 1920- og 1930-tallet, samt hennes fremstillinger av streikende arbeidere, migrantbønder, rurale afroamerikanere, japanere i interneringsleirer, og mennesker hun møtte under sine reiser i Europa, Asia og Latin-Amerika. Boken trekker også på ny forskning som undersøker Langes røtter i studioportrettfotografi og mye mer.
