I denne dyptgående og grundig undersøkte refleksjonen over tilgivelse i en hard og urettferdig verden, tar Matthew Ichihashi Potts for seg det komplekse moralske landskapet omkring begrepet tilgivelse. Han argumenterer for at tilgivelse altfor ofte har blitt brukt som en form for lindring for makten, snarere enn som et verktøy for helbredelse eller rettferdighet. Potts avstår fra de vanlige assosiasjonene mellom tilgivelse, forsoning samt reduksjon av sinne, og hevder i stedet at tilgivelse handler om å avstå fra gjengjeldende vold gjennom praksiser av anger og sorg. Det er en handling som markerer et sorgarbeid over uopprettelige feilgrep, en avvisning av de falske løftene om voldelig forløsning, og en måte å leve med de tapene vi aldri kan få tilbake. Gjennom litterære analyser av romaner av forfattere som Kazuo Ishiguro, Marilynne Robinson og Louise Erdrich, tilbyr Potts en nyskapende redefinisjon av tilgivelse som en beskjeden, men heroisk evne til å bære smerte og sinne sammen med håp og ikke-vold.
