Moses og monoteismen er Sigmund Freuds siste betydelige verk og det eneste som er spesifikt viet et jødisk tema. Boken har vist seg å være en av de mest kontroversielle og gåtefulle i Freuds samlede verk. Freuds påstander i boken inkluderer at Moses faktisk var en egypter, at han hentet ideen om monoteisme fra egyptiske konsepter, og at han etter å ha innført monoteismen til jødene, ble drept av dem. Mange av de historiske og etnografiske antagelsene har blitt generelt avvist av bibelforskere, antropologer og religionshistorikere, noe som har ført til at boken i større grad blir tilnærmet psykoanalytisk, som et psykologisk dokument av Freuds indre liv — det som påstås å være hans uavklarte ødipale kompleks og ambivalens rundt hans jødiske identitet. I 'Freud's Moses' presenterer den anerkjente jødiske historikeren Yosef Hayim Yerushalmi et nytt perspektiv på dette forvirrende verket. Han argumenterer for at mens forsøk på å psykoanalysere Freuds tekst kan være potensielt fruktbare, må de nødvendigvis komme etter en grundig forståelse av det historiske og kulturelle grunnlaget Freud opererer innenfor.
