Denne innsiktsfulle boken gir en grunnleggende revurdering av det beryktede "Gulag-arkipelet" ved å undersøke historien til Vorkuta, et arktisk kullgruveanlegg som opprinnelig ble etablert på 1930-tallet som et fangeleirkompleks. Alan Barenberg presenterer en opplysende studie som avdekker Vorkuta som et aktivt urbant sentrum med en betydelig befolkning av ikke-fanger. Her var grensene mellom leiren og byen omstridt og gjennomtrengelige, noe som gjorde det mulig for fangene å etablere sosiale forbindelser som senere ville hjelpe dem i overgangen til sivilt liv. Med denne boken bidrar Barenberg til vår forståelse av tvangsarbeid i Sovjetunionen og dens varige arv.
