Boken "Hearsay Is Not Excluded" utforsker hvordan dagens miljøkrise og økende skepsis mot vitenskap henger sammen med den historiske avstanden mellom vitenskapelig kunnskap og folkekunnskap. I århundrer har naturhistorie bidratt til en helhetlig og enhetlig forståelse av verden, men den moderne utviklingen mot smalere vitenskapelige disipliner har ført til en dikotomi mellom natur og kultur, samt mellom vitenskapelig og folkekunnskap. Michael R. Dove trekker på antropologi, historie og miljøvitenskap for å argumentere for at tapet av denne helhetlige visjonen er delvis ansvarlig for dagens miljømessige forringelse og skepsis til vitenskapen. Dette demokratisk orienterte perspektivet bygger på studier av fire banebrytende naturhistorikere fra ulike århundrer: Georg Eberhard Rumphius (17. århundre), Carl Linnaeus (18. århundre), Alfred Russel Wallace (19. århundre) og Harold C. Conklin (20. århundre).
