Frem til 1832, da en lov vedtatt av parlamentet begynte å regulere bruken av lik for anatomi i Storbritannia, ble offentlig disseksjon regelmessig og lovlig utført på likene av drapsmenn. Den begrensede tilgangen på lik førte til de beryktede mordene utført av Burke og Hare, som forsynte anatomen Dr. Robert Knox med disseksjonsmodeller. Denne boken forteller den skandaløse historien om hvordan medisinske menn skaffet seg likene de arbeidet med før reguleringen av menneskelige rester ble innført. Helen MacDonald fokuserer spesielt på aktivitetene til britiske kirurger i det nittenende århundre i Van Diemen’s Land, en straffekoloni der det var lett tilgang på lik. Ikke bare dømte drapsmenn, men også aboriginere og de uheldige fattige som døde på sykehus, ble rutinemessig overlevert til kirurgene. Denne følsomme, men skarpe beretningen viser hvordan overgrep kan skje selv innenfor det som anses som siviliserte samfunn. Den avdekker hvordan historien fra Burke og Hare til dagens televiserte disseksjoner i Tyskland har formet vår forståelse av etikk og menneskelig verdighet.
