Denne boken er en dypgående studie av den oversette kunstneren Lee Lozano (1930–1999), som hadde en unik karriere i løpet av 1960-tallet og som nå igjen får oppmerksomhet i kunstverdenen. Som den første omfattende analysen av hennes tiårige produksjon, sikrer verkene hennes en betydningsfull plass i historien om etterkrigskunst. Boken utforsker hele Lozanos produksjon i New Yorks kunstscene på 1960-tallet, og inkluderer hennes energiske tegninger og malerier inspirert av ødelagte verktøy, kjønnsorganer og andre kroppsdeler. Dette kulminerte i hennes storslåtte utstilling av abstrakte "Bølge-malerier" ved Whitney Museum of American Art i 1970. På den tiden ble Lozano ansett som en fremragende kunstner, men hun er kanskje mest kjent i dag for det konceptuelle kunstverket "Dropout Piece" fra 1970, hvor hun dramatisk trakk seg fra kunstverdenen. Kort tid etter annonserte hun sitt valg om å ikke ha mer kontakt med andre kvinner. Hennes "frafall" og "boikott av kvinner" varte frem til hennes død, og i løpet av denne tiden ble hun praktisk talt glemt. Denne boken tar på alvor de utfordringene Lozano reiser i kunstfeltet.
