Historien om renessansekunst har tradisjonelt vært knyttet til italienske produksjonssentre, med spesielt fokus på Firenze. I denne boken blir imidlertid det dynamiske samspillet mellom europeiske kunstsentra, kunstnere og handelen med kunstverk utforsket. Forfatterne ser nærmere på hvordan ulike geografiske plasseringer påvirker kunst og kunstneres utvikling, samt de økonomiske, politiske og kulturelle faktorene som har vært avgjørende for oppkomsten av kunstsentre. Mellom rundt 1420 og 1520 kunne ingen by eller domstol lykkes i isolasjon; kunstnere opererte innenfor et nettverk av interesser og lokale samt internasjonale identiteter. Bokens casestudier skildrer renessansen som et spennende internasjonalt fenomen, der byer og domstoler er uløselig knyttet sammen i et nett av økonomiske og politiske interesser.
