Boken "Nature’s Government" er et modig forsøk på å sette søkelyset på sammenhengen mellom Storbritannias historie, vestlig vitenskap og imperialisme. Richard Drayton viser hvordan den koloniale ekspansjonen, fra Aleksander den store til det tjuende århundre, førte til en mer kompleks form for kunnskap. Vitenskapen, særlig botanikk, ble beriket av informasjon hentet fra global utforskning. Samtidig var vitenskapen et nyttig verktøy for imperialismen: Den veiledet utnyttelsen av eksotiske miljøer og bidro til å gjøre erobring nødvendig, legitim og fordelaktig. Drayton utforsker utviklingen av ideen om 'forbedring' fra sine kristne, agrariske røtter i det sekstende århundre til dens inkluderinng i teorier om opplyst despotisme. Han argumenterer for at botaniske hager, som både ga legitimitet og universell kunnskap, estetisk skjønnhet, samt landbruksmessig rikdom, ble redskaper for styring, først i kontinentaleuropa og deretter, med slutten av det attende århundre, i Storbritannia og det britiske imperiet. Dette verket gir en ny forståelse av samspillet mellom naturvitenskap, imperialistisk ideologi og politisk makt.
