Den mangfoldige arkitekturen til Nicholas Hawksmoor (ca. 1661–1736) spenner fra små arkitektoniske detaljer til ambisiøse byplaner, fra nye menighetskirker til arbeid på tidens monument, St. Pauls katedral. Som ung mann assisterte Hawksmoor Christopher Wren og John Vanbrugh, og vokste opp fra disse utfordrende lærlingperiodene til å designe noen av de mest kraftfulle og dramatiske bygningene i England. I denne fengslende boka presenterer arkitekturhistoriker Vaughan Hart en ny innsikt i Hawksmoors bygde og planlagte verk. Hart tilbyr dessuten den første sammenhengende forklaringen på Hawksmoors arkitekturteori. Boka belyser hvorfor Hawksmoors bygninger ser ut som de gjør, hvilke samtidige hendelser som påvirket hans arbeid, og hvordan eldgamle bygninger som Salomos tempel og Mausolus' grav inspirerte ham. Ved å understreke de unike kvalitetene i arkitektens prestasjoner og ambisjoner, etablerer Hart med ny klarhet Hawksmoors avgjørende rolle i utviklingen av engelsk arkitektur.
