Laurence Lampert presenterer i dette sentrale verket en ny tolkning av moderne filosofi, der han utforsker Nietzsche's syn på hvordan ekte filosofer forfølger mål om å forme kulturens retning gjennom sine ideer. Lampert argumenterer for at disse tenkerne skjuler den radikale naturen av sine tanker bak en esoterisk skrivestil. Fra et Nietzscheansk perspektiv kan Francis Bacon og René Descartes betraktes som grunnleggerne av moderniteten. Ifølge Lampert hadde Bacons positive påstander om vitenskap som mål å undergrave kristendommens dominans. Descartes videreførte Bacons radikale program, samtidig som han ga det den matematiske fysikken som var nødvendig for suksess. Lampert fremhever at Descartes ikke bare var en epistemologisk og metafysisk tenker, men også en mesterlig forfatter hvis komiske latterliggjøring bidro til å svekke autoriteten til kirken han tilsynelatende trådte i respekt for. Begge disse tenkerne benyttet Platons kunst av dissimulering for å oppnå sine mål, ved å fremstille sine revolusjonære hensikter som kompatible med kristendommen. Når vi anerkjenner denne dyptgripende forbindelse, kan vi bedre forstå den kulturelle og filosofiske utviklingen av vår tid.
