I boken "Russian Orientalism" tar David Schimmelpenninck van der Oye et dypdykk inn i den russiske tenkningen om Østen før Revolusjonen i 1917. Med utgangspunkt i en rekke relevante skrifter, poesi og kunstverk fra sentrale skikkelser som Katarina den store, Aleksandr Pusjkin, Aleksandr Borodin og anerkjente orienterere, ligger fokuset på hvordan det russiske imperiets unike geografi, dets ambivalente forhold til resten av Europa, samt den komplekse interaksjonen med Asia, har bidratt til en variert og ofte overraskende sympatisk forståelse av Østen blant det russiske folket. Boken utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av at Vesten alltid har sett Østen i et negativt lys som et resultat av europeisk imperialisme på 1800-tallet, og belyser i stedet de nyanserte perspektivene som har preget russisk kultur og historisk tenkning.
