I boken 'Sculptural Seeing' tar Christopher R. Lakey oss med på en fascinerende reise tilbake til middelalderen, og utfordrer den tradisjonelle forståelsen av perspektiv i malekunsten fra renessansen. Gjennom grundig visuell analyse og dypdykk i middelalderske tekster avdekker forfatteren hvordan skulptører fra 1100- til 1400-tallet allerede benyttet seg av kunnskap om optikk, geometri og teorier om syn. Boken undersøker en rekke betydningsfulle relieffer fra Nord- og Sentral-Italia, og lyfter fram de imponerende skulpturprogrammene i katedralene i Modena og Ferrara, samt prekestolene laget av Giovanni og Nicola Pisano i Pisa og Pistoia. Lakey argumenterer for at middelalderske skulptører nøye tilpasset mottakelsen av sine religiøse og politiske budskap ved å manipulere synsvinkler og arkitektonisk rom, og viser dermed at middelalderens praksis var dypt forankret i visuell teori. Denne boken gir leserne en ny forståelse av hvordan kunstverket ble formet for å påvirke betrakteren, og skaper en bro mellom tidsepokene.
