Boken "The Dissolution of the Monasteries" gir en dyptgående og nyskapende fremstilling av avslutningen av klosterlivet i England, en prosess som fant sted på 1540-tallet og markerer slutten på nærmere ett årtusen med religiøs praksis. I denne svært detaljerte beretningen undersøker James Clark de menneskelige historiene bak denne monumentale endringen. Klostrene, som i århundrer hadde fungert som sentre for utdanning, litterære og kunstneriske uttrykk, samt viktige knutepunkter for utviklingen av både regional og nasjonal identitet, ble stengt i løpet av en kort periode fra 1536 til 1540. Denne raskt utførte prosessen førte til en omveltning av samfunnet, med følge av ulidelig forvirring og uroligheter blant de tusener av mennesker som mistet sine livsgrunnlag. Clark trekker veksler på ulike nasjonale og regionale arkiver, samt arkeologiske funn, for å avdekke livene til de siste som bodde i klostrene før oppløsningen. Hans tilnærming gir leserne et unikt blikk på de systematiske og tragiske konsekvensene av denne hendelsen i Tudor-England.
