I "Fremtiden for Historien" undersøker en mesterhistoriker hvordan fremtiden for historieforskning og undervisning kan se ut. I over seksti år har John Lukacs dedikert seg til å skrive, undervise og lese om fortiden. I denne inspirerte boken retter han nå blikket mot fremtiden. Gjennom verket reflekterer Lukacs over sitt fagfelt og argumenterer overbevisende for at både skriving og undervisning av historie er litterære aktiviteter snarere enn vitenskapelige, hvor kunnskapen verken er helt objektiv eller subjektiv. Han hevder at historie, når den er på sitt beste, er personlig og deltakerorientert. Til tross for et nylig, uten sidestykke, økt interesse for historie i offentligheten, som vist ved høye seertall for historiske TV-programmer, økte salg av populære historiebøker og flere deltakere i lokale historielag, mener Lukacs at den historiske profesjonen står overfor store utfordringer. Han påpeker en nedgang i undervisningen av historie innen høyere utdanning, noe som korresponderer med en reduksjon i antall studenter som studerer historie. Lukacs gjennomgår en rekke problemstillinger knyttet til dette.
