Denne boken samler for første gang et viktig utvalg av tekster skrevet mellom 1672 og 1686 av den store tyske filosofen og polymathen Gottfried Leibniz. Disse skriftene, der de fleste tidligere ikke har vært oversatt, representerer Leibniz' målrettede forsøk på å løse et problem som var avgjørende for utviklingen av hans tenkning, nemlig komposisjonen av kontinummet. Forfatterens verk åpner med utdrag fra hans parisisk skrifter, hvor han tar opp spørsmål som om den uendelige delingen av materie medfører «perfekte punkter», om materie og rom kan betraktes som sanne helheter, om bevegelse virkelig er kontinuerlig, samt hva som ligger i begrepene kropp og substans. Den andre seksjonen omfatter 'Pacidius Philalethi', Leibniz' briljante dialog fra slutten av 1676 om problemet med bevegelsens kontinuitet. I utvalgene fra den siste seksjonen, som er hentet fra hans hannoveranske skrifter fra 1677–1686, forlater Leibniz sitt tidligere transcreationisme og atomisme til fordel for teorien om kroppslig substans.
