I denne originale tolkningen av Machiavellis tanker avdekker Anthony J. Parel et tema som ofte har blitt oversett i forskningen om denne politiske tenkeren fra det sekstende århundre: Machiavellis tro på de okkulte kreftene fra himmelen og de menneskelige temperamentene. Parel utfordrer den nåværende trenden om å betrakta Machiavelli som en pioner innen moderne statsvitenskap, og hevder i stedet at hans politiske verk er fundamentert i en premoderne kosmologi og antropologi. Paret avslører at Machiavellis verdensbilde er mer knyttet til den astrologiske kosmologi som var utbredt i renessansen, enn til de aristoteliske, platoniske eller kristne verdensbilder. Denne astrologiske bestemmelsen har betydelig innvirkning på Machiavellis oppfatninger av historie, politikk og religion, og former hans begreper om virtu og fortuna. Den påvirker også hans etiske ideer: i Machiavellis kosmos er det ikke plass til en styrende forstand eller for godhetens suverenitet, og menneskene overlates til å forfølge sine ønsker om rikdom og ære.
