I sitt siste verk, "The Paradox of Morality" (1981), tar Vladimir Jankélévitch, en av de mest anerkjente franske etikerne fra det tjuende århundre, for seg de grunnleggende spørsmålene rundt moralens kompleksitet i både offentlig og privat liv. Kjent for sine refleksjoner over alt fra muligheten for tilgivelse etter Holocaust til musikkens filosofi, stiller Jankélévitch viktige spørsmål om egoisme versus selvoppofrelse, og om det virkelig finnes ren eller uendelig kjærlighet. Gjennom dialog med filosofer som Platon og Nietzsche, argumenterer Jankélévitch for at det moralske liv er en akrobatisk øvelse der vi må balansere kjærlighetens krav, ansvar for andre, og vår naturlige tilknytning til oss selv. Moralen, ifølge Jankélévitch, handler om å realisere og forene disse motstridende kreftene i vårt liv.
