I denne fremstående boken, opprinnelig utgitt i 1984, presenterer Richard Wollheim en original tilnærming til den filosofiske forståelsen av mennesket. I motsetning til rådende teorier om hva det innebærer å være et menneske, argumenterer Wollheim for en dynamisk forståelse av sinnet, der prosessen med å leve som en person blir sett på som fundamentalt. For å belyse denne prosessen trekker forfatteren på innsikter fra psykoanalyse og litteratur, særlig med fokus på Freuds kasusstudier og Prousts skrifter. Wollheims tilnærming blir betegnet som svært original og interessant, da den forener tre områder av refleksjon som vanligvis ikke kombineres: filosofi om sinnet, psykoanalyse og etikk. Anmeldere har rost Wollheim for hans evne til å skrive intelligent og innsiktsfullt om både psykoanalyse og filosofi, og anser ham som en fremtredende skikkelse innen feltet.
