Denne boken er den første omfattende historien om Theoderik den Store og goterne på over sytti år, og utforsker transformasjonen av et delt kongerike til en stor makt. I 493 drepte lederen av en stor konfederasjon av gotiske krigere, sammen med deres familier, Odoacer, mannen som i 476 avsatte den siste romerske keiseren. Denne lederen ble Theoderik den Store (454–526). Boken gir en engasjerende fremstilling av hans liv og regjeringstid, som førte til flere tiår med fred og stabilitet i Italia under hans styre som konge av goterne og romerne. Theoderik endret sitt samfunn fra å være nomadiske krigere til en velorganisert makt med stor innflytelse, som la grunnlaget for en ny epoke i den historiske utviklingen av regionen. Dette monumentale verket er ansett som den mest betydningsfulle behandlingen av sitt emne siden Wilhelm Ensslins biografi fra 1947, og Dillon overskrider tidligere arbeider med sin bredde og sofistikerthet. Hans fremstilling av Theoderik blir ansett som den beste profilen av denne monumentale figuren.
