I boken "What Ever Happened to Modernism?" gir Gabriel Josipovici en personlig og dyptgripende analyse av hva modernismen egentlig innebærer, samtidig som han kritiserer samtidslitteraturens svikt i å leve opp til denne arven. Josipovici fremfører en sterk påstand om at den samtidige romanen på engelsk er skuffende i forhold til de banebrytende modernistiske verkene som kom før. Med både finesse og overbevisning utforsker han hvorfor modernismen bare delvis kan sees som en reaksjon på industrialiseringen, eller som en revolusjon innen språk og form; den representerer i stedet kunsten som blir bevisst sine egne grenser og ansvarsområder. Han argumenterer for at modernismens røtter ikke kan plasseres i midten av 1800-tallet, men går tilbake til det tidlige 1500-tallet, en tid preget av samfunnsmessige og perceptuelle kriser som også bidro til oppkomsten av protestantismen. Gjennom boken sporer Josipovici noen av modernismens nøkkelstadier, fra kunstnere og forfattere som Dürer, Rabelais og Cervantes, til dagens samfunn, og skaper en rik vev av både kjente og mindre kjente kunstnere, musikere og forfattere.
