I lang tid ble 'Sobstvennoruchnye zapiski' av keiserinne Ekaterina II oppbevart under strenge sikkerhetsregler, pålagt av hennes sønn, keiser Pavel. Likevel fikk hans nære venn, prins Alexander Borisovich Kurakin, tillatelse til å lage en kopi av 'Zapiski'. I tillegg ble det senere utarbeidet flere versjoner av disse opptegnelsene, som sirkulerte under regjeringen til Aleksander I og Nikolaj I. Blant dem som kjente til disse var kjente historikere som A.I. Turgenev, N.M. Karamzin og A.S. Pushkin. I 1859 ble en betydelig del av keiserinnens memoarer publisert i London av A.I. Gertsen. Publikasjonen skapte stor oppsikt over hele Europa og ble oversatt til flere språk, ettersom det originale verket var skrevet på fransk. I begynnelsen av 1900-tallet bestemte den keiserlige vitenskapsakademiet seg for å publikere komposisjonene til Ekaterina. Etter å ha fått tillatelse til å arbeide med lukkede arkiver, oppdaget akademikeren A.N. Pypin, som ledet utgivelsen, de originale 'Zapiski' i sin fulle omfattelse. 'Det londonske utgaven, som jeg nå er sikker på, gir knapt halvparten av innholdet,' bemerket han.
