Menneskehetens reise på jorden går fra en lav, grunnleggende sentiens til det høyeste nivået av bevissthet. Fra barndommen av blir vi utfordret til å observere, oppleve og ta valg for å oppnå vår egen lykke. Gjennom oppvåkning oppdager man at det i realiteten ikke finnes noen differensiering eller separasjon, da alt fortsatt er en del av den absolute, enhetlige virkeligheten. Enhet er den eneste sannheten, og prosessen med å skille mellom det som er godt og det som ikke er, fungerer som milepæler langs denne veien. Vi differensierer for å kunne glede oss over den forbindelsen som fører til den essensielle, opprinnelige enheten. Menneskelig bevissthet knytter det uendelige usynlige til begrensede sanselige erfaringer. Disse diktene fungerer som flagg. Materialet representerer et språk eller penselstrøk som indikerer overganger mellom det grenseløse og det begrensede, innenfor og utenfor tid og rom, som flagg på et tempel som minner oss om vår flyktige jordiske reise og hvor vidunderlig den er hvis vi er oppmerksomme på dens tidløse nåde.
