De essensielle elementene i en tørr japansk hage er få: steiner, grus og mosedekke. Disse hagene fungerer samtidig som en sanselig matrise, en symbolsk form og et minnesteater. De utstråler vakker miniaturisering og presis håndverk, men deres tilsynelatende minimalisme skjuler en dypere kompleksitet. I "Zen Landscapes" tar Allen S. Weiss leserne med på en reise gjennom disse utsøkte landskapene, og forklarer hvordan japanske hager må tilnærmes ut fra skalaens, omgivelsenes og årstidenes spill, samt i forhold til andre kunstformer. Dette avslører dem som levende landskap fremfor abstrakte design. Hagene er inspirert av den zen-estetikken som finnes i te-seremonien, og gjenspeiles i poesi, maling, kalligrafi, arkitektur, matlaging og keramikk. Den japanske kunsten verdsetter forslag og allusjon, og anerkjenner terskelen mellom det distinkte og det udefinerte, mellom figur og abstraksjon. Weiss argumenterer for at keramikk spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen, idet den knytter seg til landskapets stedsspesifikitet.
