Boken 'The Mosaic of Atonement' presenterer en nyskapende og helhetlig tilnærming til historiske modeller for soning. I motsetning til moderne behandlinger av doktrinen, som ofte faller inn under enten en defensiv hierarki der én modell fremheves som den mest betydningsfulle, eller en fragmentert pluralitet der flere bilder bekreftes uten noe klart system, argumenterer denne boken for en reintegrering av fire kjente 'biter' av soningsdoktrinen gjennom det styrende bildet av et Kristus-formet mosaikk. I motsetning til et fotografi, der små piksler presenterer en sømløs blanding av farger og former, lar en mosaikk hver bit beholde sin gjenkjennelige spesifisitet, samtidig som de integreres i tjeneste for et større, helhetlig bilde. Når man står nær, kan man identifisere de enkelte firkantene av glass eller fliser som utgjør det større bildet. Og når man trår et steg tilbake, kan man beundre det store bildet. I de praktfulle mosaikkene i eldgamle kristne kirker er målet imidlertid ikke at beskueren skal konstruere bildet, som i et puslespill.
