I 'A Forest of Symbols' presenterer Andrei Pop en banebrytende revurdering av forfattere og kunstnere knyttet til symbolistbevegelsen på slutten av 1800-tallet. Pop definerer 'symbolist' som en kunstform som er bevisst på sine egne uttrykksmåter, og han argumenterer for at disse symbolistiske praksisene, som etterstrebet å gi direkte tilgang til betraktere og lesere gjennom kontinuerlig revisjon av sine materielle betydningsformer (som penselstrøk på lerretet eller ord på siden), er avgjørende for å forstå opprinnelsen til moderne kunst. Symbolistene så ikke på kunst som en sosial revolusjon, men heller som en revolusjon i sanseopplevelse og i måten vi konstruerer vår forståelse av verden. Bekymringene til symbolistiske malere og poeter ble i stor grad delt av samtidige teoretiske forskere, som uttrykte misnøye med strenge konvensjoner og dermed søkte en dypere forståelse av subjektivitet.
