I 'Echolalias' tar Daniel Heller-Roazen leseren med på en dyptgående filosofisk reise inn i språkets vedvarende eksistens og dets mulige forsvinning, både hos enkeltindivider og i språksamfunn. Boken utforsker hvordan tale kan tilegnes, men også glemmes, et fenomen som går igjen i historien. Mennesker kan miste evnen til å bruke ord, uttrykk eller til og med hele språk som en gang var en del av deres hverdag. Heller-Roazen begynner sine refleksjoner i en rekke kulturer - fra klassisk og middelaldersk til moderne tid - og viser hvordan glemte språk kan settes i sammenheng med emner som skriving, minne og glemsel. Gjennom tjueen kortfattede kapitler trekker han inn eksempler fra litteratur, filosofi, lingvistikk, teologi og psykoanalyse, og undersøker hvordan språkets foranderlighet og avogkan oppleves som et sentralt spørsmål i ulike kunstformer og vitenskapelige disipliner. 'Echolalias' gir derfor ikke bare innblikk i språklige fenomen, men inviterer også til dypere refleksjoner rundt hva det betyr å tale og å glemme.
