I dette bemerkelsesverdige verket reflekterer Gilles Deleuze, en av Frankrikes mest anerkjente nålevende filosofer, over en historisk skikkelse som har hatt stor innflytelse på hans egen tilnærming til filosofi. Deleuzes strålende tekst avdekker hvordan nåværende definisjoner av filosofi ikke kan tilpasses Spinoza. Som en ensom tenker, både skandaløs og ofte mislikt, så Spinoza filosofi som en virksomhet for frigjøring og radikal avmystifisering, på lignende vis som Leibniz og senere Nietzsche. Spinoza tar opp de store filosofiske problemene som fortsatt er aktuelle i dag, som forholdet mellom ontologi (læren om substans), epistemologi (læren om ideer), og politisk antropologi (læren om moduser, lidelser og handlinger). Målet med denne boken er å fastslå forholdet mellom den enhetlige væren i substanslæren; sannhetens produksjon og meningsdannelsen i ideenes teori; samt praktisk glede (eller eliminering av triste lidenskaper) og selektivitet. Dette verket står som en nødvendig ressurs for dem som ønsker å dykke dypere inn i Spinozas tenkning og dens relevans i dagens filosofiske landskap.
