I boken "Fragmentation and Redemption" utforsker den anerkjente historikeren Caroline Walker Bynum hvordan historikere bør forholde seg til sitt felt med en 'komisk' tilnærming, hvor de er bevisste på historiens kunstneriske aspekt, risikofaktorer og ufullkommenhet. Gjennom syv essays graver hun dypt i en variert samling middelalderske tekster, og avdekker hvordan kvinner har klart å tilegne seg dominerende sosiale symboler på måter som både omformer og undergraver dem. Dette gir rom for deres egne kreative og religøse stemmer å komme til uttrykk. Samlet sett presenterer verkene en modell for hvordan kjønnsaspektet bør tas med i studiet av middelalderske tekster, og gir en ny tolkning av askese og mystikkens rolle innen kristendommen. I de første tre essayene setter Bynum fokus på de metodologiske utfordringene som er innebygd i historieforskning. Hun demonstrerer hvordan studier av middelalderske tekster skrevet av kvinner og de ritualene som appellerer til dem, motarbeider tilnærmingene til tre fremtredende intellektuelle fra 1900-tallet: Victor Turner, Max Weber, og Leo Steinberg, og viser hvordan andre disipliner kan berike historisk forskning. Disse metodologiske innsiktene belyser behovet for en mer inkluderende tilnærming til historiefortelling.
